Klesindustriens baksider

The true cost dokumentaren tar for seg klesindustrien “baksider”. Mange av de store kleskjedene som H&M, Zara og Topshop outsourcer produksjonen til utviklingsland som Bangladsh, Kambodsja etc. Det er fordi arbeidskraften er mye billigere der nede. I dokumentaren nevner de flere problemer, og her er den problemstillingen jeg ønsker å ta for meg:

Outsourcer klesindustrien produskjonen til fabrikkene, trass i kunnskapen om hvordan arbeidsforholdene er?

De store klesgigantene benytter seg av billig arbeidskraft da de ønsker å produsere billigst mulig. I Bangladesh er muligheten til billig arbeidskraft stor. Lønningene er lave og folket er desperate etter arbeid. Det var for få produksjonslokaler, for å bøte på dette behovet måtte de bygge i høyden på gamle bygninger. Det førte til høye og utrygge bygninger, med få rømningsveier og dårlig inneklima.

I 2012 var det brann i en av fabrikkene. Bygningene hadde få rømningsveier. Dette medførte at flere arbeidere valgte å hoppe ut av vinduene i et forsøk på å komme i sikkerhet, for flammene. Flere arbeidere omkom. I 2013 raste bygningen Rana Plaza og førte til flere tusen tapte menneskeliv og enda flere skadde. Det har vist seg at det var kommet flere rapporter fra arbeiderne om sprekker i bygningen. Dagen før bygningen raste ble arbeidene sendt hjem og de rapporterte sprekker ble påstått undersøkt. Dagen etter ble de ringt inn på jobb og fortalt at sprekkene i bygget ikke var farlige. De som ikke ville tilbake til jobb, ble tvunget og truet med å miste flere dager med lønn. Kilde

Det er et kjent faktum at tekstilarbeiderne arbeider under dårlie forhold. De tjener ekstremt lite, de har lange arbeidsdager, dårlig innemiljø på arbeidsplassen og de blir mer eller mindre tvunget til å akseptere disse dårlige arbeidsforholdene. De besvimer på jobb, blir syke og sulter. I dokumentaren er det et intervju med en tekstilarbeider. Hun startet en fagforening i fabrikken hun arbeidet, og sammen med de andre arbeiderne ble det skrevet krav de hadde til eierene. Dette ble møtt med vold. Arbeidsforholdene ble ikke forbedret og de ansatte turte ikke lenger stille krav.

Eksempelvis i Kambodsja som nevnes i en video eier ikke kleskjedene egne fabrikker. Dermed unngår de å bli stilt til ansvar for arbeidernes lønn og arbeidsforhold og sikkerhet. H&M har sagt de skal sørge for at tekstilarbeiderne skal ha en levelønn, men det viser seg at per 1000 $ H&M tjener, får tekstilarbeideren 1 cent og dette oppfyller ikke disse kravene. Dette er informasjon jeg har hentet fra videoen “Hypnotism”, som er lagd for å rette fokus mot klesgigantens manglende ansvar for tekstilarbeiderne.

Jeg tenker at klesindustrien i enkelte tilfeller outsourcer produksjonen, trass i kunnskapen om arbeidsforholdene, for å ha en billigst mulig produksjon. I dokumentaren er det et intervju med en av eierne av fabrikkene, der han forteller at det er klesindustrien som presser prisene og at fabrikkene må tilrettelegge seg disse. Hvis en av konkurrentene selger en t-skjorte til 6 dollar, vil de selv selge samme t-skjorte til 5 dollar og derfor må fabrikkene gå ned på sine priser, for at de skal få avtalen og ikke en annen fabrikk.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *